Språkutfordringer sier du? Disse er et eksempel på at det går an å lage mat sammen uten å kunne hverandres språk.
Annette Digermul Hals.
I Rensåsparken tidligere i år inviterte Annette Digermul Hals sammen med Salten Friluftsråd på en lavterskel matlagingsaktivitet. Målet var enkelt: De som møtte opp skulle lage mat sammen. Sprunget ut fra prosjektet “turmat fra hele verden” ble eventet en suksess. Over 30 personer møtte opp for å være med, lage mat, dele opplevelsen og sammen skape de gode samtalene. Helt uten å kunne hverandres språk.
Selve prosjektet er et samarbeid med foreningen Helse i Fri luft og Språkkafeen til Norsk Folkehjelp. Hals trekker frem det som er så fint med dette:
– Det at kommunal sektor, som vi er, og frivilligheten jobber sammen for å forsterke tilbudene til hverandre er veldig flott, sier hun.
Å lage mat i parken er kulturell utveksling, som både utfordrer og knytter folk sammen.
Annette Digermul Hals.
Det som ikke kan formidles med ord
Annette Digermul Hals forteller at prosjektet springer ut fra et ønske om å inkludere mennesker fra andre kulturer mer i norsk friluftsliv – samtidig som det også skal utfordre nordmenn i deres friluftsvaner.
– Vi er litt sånn stressa vi nordmenn, vi skal jage topper. Og her opplever vi at mennesker fra andre kulturer er mye bedre enn oss. For dem handler det om å være i lag og gjøre det sammen, sier Hals.
Hun forteller at et av hovedpoengene med å arrangere dette er at det skal være så tilgjengelig og åpent som mulig, slik at terskelen for å delta skal være lav.
– Det er ikke et krav at man skal måtte snakke norsk, det skal ikke være en barriere. Men likevel så får de øvd på å snakke norsk når vi er der og lager mat sammen, forteller Hals, mens hun legger til at det å kunne språket er en viktig del av å bli mer integrert i en kultur.
Hun sier at det å lage mat sammen er en aktivitet som stimulerer til mye læring, og at man skaper noe sammen, nettopp fordi alle kulturer har et forhold til mat:
– Det er det som er så fint med matlaging – at det er visuelt. Man holder gjerne opp en kniv og en agurk, og viser hverandre.
Annette Digermul HalsBedre på pinnebrød
Hals forteller at opplegget kan ligne på et kræsjkurs i friluftsliv for nybegynnere – men at de merker at mennesker fra andre kulturer også har mye å lære nordmenn.
– Når vi knytter det vi gjør til norsk friluftsliv så skal vi gjerne steke pinnebrød på bål. Vi nordmenn steker det så hardt at det blir rått inni og svart utenpå. Her opplever vi at folk fra andre kulturer er mye bedre enn oss, ler Hals.
Noe annet som er viktig med dette prosjektet er at det er flere voksne som møter opp – som gjerne har barn i skolealder.
– De har gjerne unger som har turdager på skolen. Da får de et innblikk i hvordan det fungerer, og kan gjerne lære litt om for eksempel bekledning.
Det viktigste Hals trekker frem handler om det å være sammen.
– De er mye flinkere enn oss på å gjøre mat til en sosial greie. De begynner å danse og synge sammen. Dette med måltidet er en fest – og det er ikke bare på søndagene.
Denne matlaginga i Rensåsparken byr på så mye mer enn bare mat.
Annette Digermul Hals.
Tips og triks
Hals forteller at prosjektet har vært en suksess så langt, og at de har tenkt å utvide dette til å bli en fast hendelse en gang i halvåret. Hun drømmer også om å kunne tilby det fire ganger i året - med fokus på hver årstid. Foreløpig er det bare drømmer.
Hun har flere tips dersom andre også ønsker å bruke mat som inkluderingsarena:
– Det må være lett tilgjengelig. Vi har godt av å utvide vårt begrep om friluftsliv til å også gjelde den lokale byparken, for eksempel. Det er også viktig at det er gratis. Og en siste ting handler om annonsering – at man må nå målgruppen der de er. Der har vi vært heldige og fått lov til å annonsere i Facebook-gruppene til blant annet Røde Kors og Norsk Folkehjelp.
Foreløpig har responsen på prosjektet vært god.
– Vi nordmenn er ikke så rause med komplimenter som kanskje mennesker fra andre kulturer er. Det var en ukrainsk bestemor som ringte opp barnebarna sine på Facetime for å fortelle dem hva hun gjorde. Etterpå kom hun og ga oss en klem, avslutter Hals.